Category: Uncategorized

Spilleliste: Go Forth, Feminist Warriors

Det er sommer(ish) og sol, og endorfinene pumper gjennom kroppen. Dessverre er påskeferien over, og litt for mange har måttet prioritere eksamener framfor turer i parker og engangsgriller. For å holde motet oppe, har Maggie satt sammen en aldri så liten spilleliste for alle de sterke og selvstendige feministene der ute. Go forth, feminist warriors!

Born This Way – Lady Gaga

I’m Every Woman – Whitney Houston

Stupid Girls – P!ink

Hard Out Here – Lily Allen

Just A Girl – No Doubt

None Of Your Business – Salt-n-Pepa

Hold On – Wilson Philips

Map Of Tasmania – Amanda Palmer

No Scrubs – TLC

We Are Never Ever Getting Back Together – Taylor Swift

Bad Girls – M.I.A.

Because I’m A Woman – Dolly Parton

Because We Want To – Billie

We Can’t Stop – Miley Cyrus

Not Ready To Make Nice – Dixie Chicks

Single Ladies – Beyoncé

Image

Kjære horekunde

Du som kjøper seksuelle tjenester, enten det måtte være av ei på gata, på bakrommet i et massasjestudio, eller fra en student som vil spe på studielånet. Dette er til deg.

NB: Nok en gang er “den lykkelige hore” ikke representativ for prostitusjonsdebatten.

Jeg forstår ikke hva som driver deg. Jeg er dels glad for at jeg ikke kan forstå dette. Å betale for intimitet, og dermed støtte menneskehandel og utnytte mennesker i vanskelige situasjoner, er en ting. Jeg forventer kanskje ikke mer. Men å betale for intimitet, bevisstheten om at du betaler for at noen skal krype til sengs med deg, det må da være umåtelig trist?

tumblr_n2jlsjo4wM1t5gyd4o1_500

Jeg har fått inntrykk av at det er tre unnskyldninger som går igjen når horekunder skal forsvare sitt sexkjøp: menn har ”behov” de må få tilfredsstilt, hvis ikke blir de gale voldtektsmenn, det er mer ”ærlig” enn sjekkemarkedet, og de er tapere på kjønnsmarkedet. Som alle vet: det finnes ingen gode unnskyldninger.

Først til deg som later til å tro at dine behov er så sterke at du må utnytte andre for å få utløp for dem: det må du ikke. Kjønnsdrift er meget individuelt. Hvor stor sexlyst en har varierer fra individ til individ, periode til periode. Menns seksuelle behov har blitt dratt frem i lyset, mens kvinners har blitt gjemt bort og gjort til tabu. Dette er uansett irrelevant. Hvordan rettferdiggjør du din lidelse ved å påføre andre større lidelse? Er ikke høyrehånda bra nok for deg, får du satse på sosial interaksjon. Du kan jo alltids prøve utelivet, eventuelt Tinder.

Synes du kjønnsmarkedet er fult av luremus og brutale avvisninger? Synes du det er utakknemlig og frekt når du bruker ville summer på jenta uten at hun blir med deg hjem? Synes du det er et fett om du bruker en hel kveld på sjekking eller legger pengene i ”bænkers opplegg”? Det er en grunnleggende forskjell på jentene på byen og de prostituerte. De prostituerte er stort sett ikke i en situasjon hvor de kan si nei. Jentene på byen skylder deg ingenting, uansett hvor mye alkohol du har gitt dem, og det rettferdiggjør ikke at du utnytter at andre ikke er i en posisjon hvor de kan si nei. Får du deg ikke noe på byen? Ikke gjør det til andres problem.

Føler du at du er evig singel, at du konstant blir avvist, er du en taper på kjønnsmarkedet? Det kan selvsagt være vanskelig. Det er ikke hyggelig. Men hjelper det virkelig å betale for det? Hjelper det når du vet at det du får kun er skuespill? Og igjen: det at du har det vanskelig, rettferdiggjør ikke at du utnytter andre som har det vanskelig.

Kjære horekunde, det virker kort og godt som at du er for lat til å skape relasjoner basert på gjensidig respekt og tillit. Er dette noe du ville ønsket for andre du er glad i? Broren din? Sønnen din? Dattera di? Søstera di? Mora di? Deg selv? Ingen unnskyldninger er gode, dette gjelder også de du kommer med for å rettferdiggjøre at du utnytter andre mennesker, som meget mulig har det langt verre enn deg, til å bøte på egne lidelser.

guro

Fra et objekt til et annet

Det å bli utsatt for uønskede tilnærmelser er noe de aller fleste jenter ikke er fremmede for. Vi har flere ganger tidligere snakket om seksuell trakassering i FraüLei, men det er og blir et tema vi sjeldent blir ferdig med. For dette er noe jenter, uavhengig om de er klassisk vakre eller har en mer ”mandags-look”, utsettes for. Som ei jente som beveger seg utenfor sin egen dørstokk fra tid til annen, har jeg selvsagt opplevd den typen tilnærmelser selv.

Sist gang jeg opplevde dette var i Berlin hvor jeg kom tilbake for bare noen få dager siden. Med en slags fjollete illusjon om at byer som Berlin, Roma og Paris skiller seg fra Oslo på flere måter enn bare Berlinmuren, Eiffeltårnet og Colosseum, ble jeg satt ut av at en av de første tingene som skjedde da jeg beveget meg ut alene på dagtid, var en kombinasjon av ordene was og kostet etterfulgt av et sleskt glis fra en mannlig syklist som fòr forbi. (Jeg antar det er for lenge siden sist jeg reiste.) Nå er tysken min en smule rusten, men jeg kan nok til å vite at dette går ut på hva og koster, og jeg tviler på at han siktet til skinnjakken min. Noe ukomfortabel, fortsatte jeg ned til nærmeste butikk for å kjøpe litt brus og en noe usømmelig mengde snop, og både på vei inn og på vei ut opplevde jeg et par mindre trivelige blikk med en klar hensikt.

Da jeg skulle ut senere på kvelden sammen med flere andre, ble vi i klassisk stil møtt av noen ”hyggelige” menn som skulle selge oss hasj. Han ene ga seg ikke med det første nei’et fra førstemann i gruppa, men beveget seg over til meg. Som god kremmer og full av salgstriks kom kommentaren: ”Oooh, you dat ass, lookin’ so fine [gurl].” Sliten etter en lang dag og mindre hypp på en lengre konfrontasjon i en gjeng av doplangere, hoppet jeg nærmest inn i den nærmeste kompisen min, for så å søke tilflukt inne på baren vi skulle inn på.

Greit nok, jeg var bosatt i Kreuzberg som er et sted med uteliv og ”Grünerløkka-vibber”, men det gjør ikke dette mer greit. Jeg har hatt et litt lengre opphold fra bylivet etter altfor mye studier og jobb, men dette minnet meg på hvorfor jeg ikke hadde savnet det stort. For dette skjer jo i aller høyeste grad også i Oslo. Turene for å møte venner på bar med ekle fysiske og verbale tilnærmelser både til og på utestedet. Turene nedover Karl Johans gate med spørsmål om hvor mye dåsa di skal ha for et ligg. Turene hjem på nattbussen, hvor man skrur opp volumet på headsettet til fullt for å unngå fyllesnøvlende menn som lurer på om du er hypp på nach med påfølgende herligheter. Turene langs byens gater generelt sett, med kommentarer om ræv, pupper og kropp. Og da har jeg ikke nevnt hva mange jenter opplever av seksuell trakassering på nettet.

Jeg, som så mange andre jenter tidligere, har forsøkt å ytre hvor ubehagelig jeg finner denne typen oppførsel. Dette har derimot ikke blitt møtt med så mye forståelse som man skulle håpet på – tvert om! Mange jenter, meg selv inkludert, er blitt fortalt at det bare er et kompliment og at man burde ta det som sådan. Her skurrer det for meg. Skal man ta det som et kompliment at man er en hore; skal man ta det som et kompliment at man automatisk anses for å være en salgsvare? Skal man ta det som et kompliment at man ikke er verdt å bli sett på som noe mer enn en kropp? Skal man ta det som et kompliment at man blir utsatt for tilnærmelser man anser for å være innmari ekle? Skal man ta det som et kompliment at man ikke ses på som et menneske?

Svaret er enkelt. Det er klart. Det er et rungende NEI. Da jeg reagerte på dette i Berlin, fikk jeg beskjed om at jeg måtte ”regne med det” og den klassiske ”ta det som et kompliment”. Det var en gang i tiden for lenge, lenge siden (virker det som i hvert fall) at jeg trodde på kompliment-teorien. Men dette gjorde meg alt annet enn godt. Jeg var innmari usikker på hva jeg hadde å komme med annet enn kropp og utseende, og jobbet hardt som fy for å være dressed to the nines 24/7 for å imøtekomme mye av dette. Og for hver ubehagelige kommentar jeg fikk, uansett hvordan den stakk, tvang jeg meg selv til å ”ta det til meg” – men jeg skjønner i ettertid at jeg ikke tok det til meg som et kompliment. Jeg ble det objektet jeg lot dem få meg til å føle meg som, og hadde liten tro på at hodet mitt var av noen interesse for noen – kun den påsminkede masken som var sparklet på det. En kombinasjon av å bli eldre og klokere (sa den vise 22-åringen – hah!) og mer sikker på meg selv, har gjort at jeg har skjønt hva som egentlig ligger bak.

Jeg har også snakket med et par, ikke fullt så naive (for beklager, dere som anser dette for å være flatterende, dere er naive), kompiser av meg som har innrømmet at de finner det innmari ubehagelig når de selv utsettes for den typen atferd på byen, uavhengig av om det er fra menn eller kvinner. Om det er ment som en klar og tydelig spøk blant venner eller er en eller annen form for (pre-) pillowtalk, inngår dette i en privat diskurs som forbipasserende syklister, slibrige mannfolk på bar og nachplanleggere på nattbussen ikke er en del av. Denne formen for objektifisering og seksuell trakassering er kun ment som en maktdemonstrasjon, og er undertrykkende og ikke noe man skal se på som positivt. De som mener at de selv hadde tatt det som et kompliment burde ta en runde med seg selv og se hva de egentlig ser på seg selv som. De som mener andre burde ta det som et kompliment, burde ta en runde med seg selv og se hva de egentlig ser på andre som. Mennesker er ikke objekter, de er ikke en melkekartong i hylla på Rimi med en strekkode som kan bippes og de er mer enn et fysisk skall man kan behandle som man vil. Kjære seksuelt trakasserte medborgere som stadig opplever at dette er ubehagelig: dere har lov til å reagere, dere har lov til å si ifra og dere har lov til å føle dere ukomfortable. Det er ikke dere det er noe i veien med om dere ikke tar dette som et kompliment. Snarere tvert om.

http://media.tumblr.com/tumblr_megyu6VxK21rwxdw9.jpg

Image

Beyoncé + feminisme = sant?

 

Trigger Warning! Inneholder stoff om voldtekt og overgrep.

Beyonce-Mrs-Carter-beyonce-33597132-1280-960-1024x768

Jeg skulle ha skrevet et innlegg om Beyoncé Knowles, selverklært feminist og Queen B, for evigheter siden. Eller, rettere sagt da det selvtitulerte, visuelle albumet hennes tok bransjen på sengen i desember i fjor. På den tiden, var jeg en av de som var fra seg av begeistring.

- Yes! Hun er like fierce og hardtarbeidende som alltid. Hun tar opp likestillingskampen, hun kritiserer skjønnhetspresset, hun er selvstendig, men samtidig tar hun et tak for feminister som er redde for å si at de er stolte av partneren sin, og att på til er musikken skikkelig bra. JA JA JA.

Dette innlegget er handler ikke om Beyoncés talent eller arbeidsmoral. Akkurat på den, fronten er hun nærmest umulig å kritisere, spør du meg. Hun er og blir en av de beste, hvis ikke den beste stjernen på pophimmelen for tiden. I stedet har jeg lyst til å bruke dette innlegget på å stille spørsmål ved hvor vidt Beyoncé fortjener å kalle seg selv en feminist. Dronningen skrev nylig et innlegg om likestilling, for det amerikanske kvinnesaksplattformen, The Shriver Report. I tillegg kan hun skryte på seg å være en av de ”sjefene” i underholdningsbransjen som ansetter flest kvinner. For eksempel, består back up-bandet hennes kun av kvinner. Men selv om jeg synes dette er flott, og at Beyoncé er et langt bedre forbilde enn de fleste, andre kommersielle artistene der ute, mener jeg at feminist-opplegget hennes skurrer litt.

Jeg kommer til å bruke låter/videoer fra den nyeste platen hennes som utgangspunkt fordi jeg synes de setter de diverse problemstillingene mine veldig på spissen. Det kan være greit å ha hørt/sett på dem, hvis du har lyst og mulighet. Men først, litt skryt.

 

  1. ***Flawless: Dette er yndlingssangen min på BEYONCE. Her sampler Frøken Knowles den sterke TedTalken til den nigerianske forfatteren og feministen, Chimamanda Ngozi Adichesom. Foredraget handler blant annet om hvordan kvinner blir oppdratt til å være underdanige menn, og at de ofte ikke har tilgang til de samme godene, som lik lønn og høy utdanning. ***Flawless er en skikkelig fengende danselåt, men også en aggressiv hyllest til kvinnelig styrke. En slags politisk Single Ladies, og et godt eksempel på at pop og feminisme kan gå hånd i hånd. Kudos. Nå begynner kjeftingen.

 

  1. Drunk In Love (Feat. Jay Z): Det var denne listetopperen som fikk meg til å innse at Beyoncé ikke er så perfekt som jeg likte å tro. Det startet dagen etter den høyt elskede opptreden hennes på Grammy-utdelingen gikk av stabelen i januar, da artikkelen Beyoncé Must have Her Feminist Cake and Eat It too kom ut. Her påpeker Ellie Slee blant annet ektemannen, Jay Z, sin tekst, “I’m Ike Turner, turn up/Baby know I don’t play/Now eat the cake, Anna Mae”, som refererer til en kjent scene fra filmen, What’s Love Got To Do With It, der Ike Turner tvinger Tina Turner, født Anne Mae, til å spise kake ved å presse den i ansiktet hennes. Å bagatellisere konemishandling for å selge plater, er så lite greit at jeg har ikke ord. Beyoncé og Jay Z har til og med blitt bedt om å endre teksten, men de har valgt å ikke gjøre det. Personlig, har jeg vanskelig å tro at Jay Z ikke klarer å dikte opp et par nye rim som ikke romantiserer vold og psykisk terror.

 

  1. Partition: Men dette er ikke det eneste tilfelle hvor jeg har reagert på Beyoncés fremstilling av ekteskapet sitt. Partition er en av de mange låtene/videoene på albumet som fokuserer nesten utelukkende på sex. I en behind the scenes-video (se den over dette avsnittet) snakker hun om behovet sitt for å gjenoppleve den tiden da ektemannen hennes ikke klarte å holde fingra av fatet. I videoen stripper Beyoncé for en fullt påkledd og sigarrøykende Jay Z, mens hun synger ”I just want to be the girl you like”. Misforstå meg rett, jeg er absolutt ikke av den sorten som synes at kvinner ikke skal få lov til å være stolte av kjærlighetslivet sitt, eller seksualiteten sin. Men jeg synes at Beyoncé drar det litt langt. Spesielt med tanke på at dette i bunn og grunn gjøres for å selge plater.

 

  1. Pretty Hurts: Åpningslåten på platen, Pretty Hurts, er basert på Beyoncés bakgrunn i talentkonkurranser. Den kritiserer skjønnhetspresset vi utsettes for, og konkluder så fint med at det er det som er på innsiden som teller, ikke det ytre. Flott. I videoen ser en mange av de ekstreme tingene jenter utsetter seg selv for bak kulissene i en missekonkurranse, deriblant å spise bomull. Igjen, fint at hun tar det opp. Problemet er at både Beyoncé og de andre kvinnene i videoen ser ut som om de kommer rett fra en photoshoot for Vogue, til og med når de spyr og gråter. Slik mister Beyoncés kritikk av skjønnhetstyranniet sin legitimitet, spør du meg. Jeg har full forståelse for at å være popstjerne, eller modell, innebærer at en skal fremstå som noe utenom det vanlige. Kjendiser har siden tidenes morgen, til en viss grad, solgt en fantasi. Og det er derfor vi lar oss fascinere. Men hvis Beyoncé skal ta et ordentlig oppgjør mot skjønnhetstyranniet, føler jeg at hun må tørre å vise den usminkede sannhetene. Det er bra at hun sier at du skal elske deg selv, uavhengig av hvordan du ser ut, men jeg savner at Beyoncé klarer å vise det samfunnet vårt ser på som ytre svakheter. Jeg nekter å tro at Beyonce ikke har kviser eller mensenmage, av og til.

 

  1. Blue ( Feat. Blue Ivy): Det selvtitulerte albumet er uten tvil Beyoncés mest selvbiografiske utgivelse hittil. Det er derfor ikke rart at hun har satt av litt spilletid til den to år gamle datteren sin, Blue Ivy. Det er ikke det jeg vil kritisere i dette avsnittet, men Beyoncés forhold til kroppen sin etter at hun fødte. I behind the scenes-videoen over punkt 3, snakker hun om hvordan hun også vil vise at hvis du jobber hardt så kan du få tilbake kroppen din. Selv om jeg synes det er fint at Beyoncé er stolt av seg selv, og at det er et fint budskap å sende til de kvinnene der ute som ikke er komfortable med kroppene sine post-fødsel, skulle jeg ønske at Beyoncé  heller var villig til å vise verden hvordan kroppen hennes så ut sett etter at hun fødte Blue Ivy. Som en av verdens største popstjerner og sexobjekter, hadde faktisk Beyoncé makten til å si: ”jeg er stolt av kroppen min, også med strekkmerker, melkespreng og et par kilo ekstra”. I stedet for å si, nå som jeg har født må jeg forandre meg, kunne hun sagt at det er helt naturlig og fint at kroppen min har forandret seg. Jeg gjentar, når skal Beyoncé tørre å være menneskelig?

 

 

  1. XO: Og nå, over til et ganske annet tema. Videoen til singelen XO ble regissert av den verdenskjente fotografen, Terry Richardson. Den samme Terry Richardson som lagde Mileys Wrecking Ball-video, og som i flere år har blitt anklaget for å seksuelt misbrukt flere av sine kvinnelige, ofte mindreårige, modeller. Jeg har aldri helt klart å ta et ståsted når det gjelder debatten om en kan skille kunstneren fra kunstverket, og hvorvidt en skal tro på anklagene som har blusset opp i mediene. Man ser tross alt bare en side av saken. (Selv, tilber jeg det meste Woody Allen har laget.)Likevel mener jeg at Beyoncé har et ansvar om å være kritisk til de hun samarbeider med. Terry Richardson er en fotograf som tar så drøye bilder at en kan vanskelig forestille seg at han ikke har krysset noen personlige grenser i sin tid.

Screen Shot 2013-12-07 at 13.56.54

Jeg sier ikke at Beyoncé er den eneste artisten som har gjort seg fortjent til den kritikken jeg nettopp har kommet med. Langt ifra. Men til forskjell fra mange av sine kvinnelige kollegaer og kvinnesaksforkjempere, som Lady Gaga og vår alles kjære Miley, virker det ikke som Beyoncé har innsett, eller tør å forsvare de tingene hun gjør som strider imot feminismens prinsipper. Jeg hadde sannsynligvis ikke skrevet dette innlegget, hvis de ikke var for at Beyoncé er så opptatt av å promotere seg selv som en feilfri artist og feminist. Som Ellie Slee så fint sa, Beyoncé must have her feminist cake and eat it too.

305907_10152713936835004_1662444841_n

 

 

 

Lenker:

Chimamanda Ngozi Adichesom sin TedTalk

Beyonce Must Have Her Feminist Cake and Eat It Too

BIG BRANDS AND CELEBS: STOP USING TERRY RICHARDSON! (Warning contains very explicit content)

RANT: Ikke din Lolita

”Jo nærmere null, jo trangere hull,” sies det, dog spøkefullt. Gjerne av menn, gjerne når de vil rettferdiggjøre at de føler et behov for å flørte med jenter som egentlig er litt for unge for dem. Er det bare jeg som er en humørløs feministfitte som ikke synes det er morsomt, men snarere creepy? Eller grunner min reaksjon i tidligere erfaringer og et behov for å beskytte mine yngre medsøstre?

En trøtt søndag tumblet jeg ned tumblr og snublet over en post som fikk meg til å stoppe opp:

Skjermbilde 2014-03-24 kl. 12.58.43
Denne posten traff meg rett i solar og slo pusten litt ut av meg, slikt som gjerne skjer når noen setter ord på en følelse jeg selv ikke har klart å sette ord på. Det er mange grunner til at man vil glemme tenårene: dårlige motevalg, naiviteten, og alt det kleine som er knyttet til pubertet og kropp. En annen ting man kan vil glemme, eller snarere fortrenge, er de første, mindre uskyldige møtene med eldre menn.

Flørt, forelskelse og eksperimentering med jevnaldrende er noe som hører tenåra til. Dette er helt naturlig, og helt ålreit, da maktbalansen blant to jevnaldrende, klønete fjortiser er rimelig jevn. Problemet kommer når eldre menn (for det er stort sett menn) kommer snikende inn på fjortisenes arena.

Som tidligere tenåringsjente husker jeg hvordan det var å være ung, naiv og eventyrlysten. Jeg husker hvor spennende, og dritskummelt det var første gang en eldre kar viste meg interesse. Godt oppdratt som jeg er, klarte jeg å navigere meg gjennom jungelen av slibrige kommentarer, som fort blir oppfattet som komplimenter i et lett påvirkelig tenåringshode. Et lett påvirkelig tenåringshode som er lett å tulle med, lett å manipulere, i en tid hvor det er vanskelig å si nei, og å sette grenser. Jeg klarte å si nei. Det var det langt fra alle mine venninner som klarte, og det gikk ofte mindre bra. Man føler seg gjerne så moden, så uovervinnelig, samtidig som man er så liten og forvirra. Et lett bytte for eldre menn som vil tilfredsstille sin Lolita-fantasi.

Og derfor synes jeg ikke det er så spesielt kult når menn mer eller mindre seriøst snakker om å gå etter småjentene. Seksuell lavalder er kanskje 16 år, om en 16-åring er klar for å ha sex med en langt eldre mann, er en helt annen sak (se YouTube-videoen for nærmere info om tenåringshjernen). Mannen er helt klart den overlegne her. Livserfaring har sine fordeler, og med den makten har man også et ansvar. Det er lov å tenke lengre enn sin egen penis, det er lov å tenke to ganger, og reflektere over om dette egentlig er det beste for jenta. Det er ikke greit å utnytte unge jenter (eller noen i det hele tatt), bare fordi man kan. De er kanskje frivillig med på det, men er de med på et fult informert grunnlag?

Så, kjære mann, hvis du synes venninnene dine er ”jævla hårsåre” når du ytrer et ønske om å flørte med småripsa, vit at vi har vært småripsa. Vi vet hvordan det er, vi vet hvordan det kan gå, og vi synes ikke det er greit. Lek med barn på din egen alder, og la Lolita-fantasien forbli i fantasiverdenen.

guro

FØNIKS – Norges eneste feministiske studenttidsskrift

Det er noe skikkelig spennende som foregår i gangene på Chateau Neuf, lokalene til Det Norske Studentersamfund. Feministisk Forum er godt i gang med sette Norges eneste feministiske studenttidsskrift ut til live! Magasinet vil bli proppfult med gode tekster om feminisme og likestilling, inkludert et skikkelig flott intervju med Solveig Horne. Det er dog ikke gratis å knuse patriarkatet, og for at magasinet skal bli best mulig, trenger Feministisk Forum din hjelp. Redaksjonen med bidragsytere jobber for luft og kjærlighet, inkludert FraüLeis Guro, med stort arrangement, men det koster like vel med trykk og distrubsjon. Dropp den siste ølen du uansett angrer på og gi et par 20-kroninger til en god sak. Alle monner drar!

Feministisk Forum er politisk uavhengige, og vil belyse feminisme fra alle kanter. Hittil har de kun holdt spennende samtalekvelder, men nå utvides det med FØNIKS. Bidra, og få litt ekstra glede som takk. Les mer og gi din kjærlighet her!

2013-03-04

 

It takes two to tango

I anledning reservasjonsrettsaken har det kommet mange uttalelser om at vi jenter må ta ansvar for egen kropp og bruke prevensjon. Intet galt i å oppfordre til bruk av prevensjonsmidler – snarere tvert om – men det å si ”ja, bruk prevensjon eller hold kjeft, ferdig snakka” blir utrolig snevert. De aller fleste kvinner er klar over at graviditet kan oppstå om man ikke bruker prevensjon. De aller fleste kvinner tar ansvar for dette og bruker enten hormonell prevensjon, har satt inn spiral eller stoler på det gode, gamle kondomet for å forhindre å skulle bli gravid. Om man ikke benytter seg av (99,9 %) sikker prevensjon selv og allikevel svinger seg i halmen med en mann man ikke ønsker å få barn med, sørger de aller fleste kvinner for at mannen bruker kondom. De aller fleste kvinner er altså flinke til å ta forhåndsregler, men det er også de som får baksiden av medaljen.

Jeg har full forståelse for at det har vært vanskelig å utvikle hormonelle prevensjonsmidler for menn. Sædproduksjonen til en mann er av et omfang det er vanskelig for en å forestille seg, og det å stanse produksjonen midlertidig eller gjøre den midlertidig infertil kan være problematisk – især når det ikke er blitt gjort særlig forskning på dette tidligere, og det først er i de senere år at mannlig hormonell prevensjon er noe det er blitt snakket litt mer seriøst om å satse på. Men det er hittil blitt med snakket, for til nå har det kun vært kjørt tester, og noe skikkelig resultat som man kan servere menigmann har ikke kommet på bane. Selv om produktet er klart. Det vil derfor være lenge til vi kan se mannlige P-piller eller P-sprøyter på det medisinske markedet, og selv om forskningen faktisk har kommet fram til noe som funker med svært få bivirkninger, er det fortsatt bare snakk.

Jeg har selvsagt hørt det ene argumentet etter det andre for hvorfor mannlig prevensjon er et ikke-tema for den gjengse mann, og hvert av dem har kun vært til større irritasjon for meg. ”Det er så stor risiko for kjipe bivirkninger.” Ja vel. ”Jeg er redd for å bli steril.” OK. ”Det er jo allerede så mange gode prevensjonsmidler for kvinner, så hva skal vi med flere som er myntet på menn?” Aha.

Ingen av disse er overbevisende argumenter, og jeg skal svare på punktene ”ja vel”, ”OK” og ”aha” i rekkefølge:

  1. Hormonell prevensjon vil i alle tilfeller ha bivirkninger i større eller mindre grad. Hovedbivirkningen, den vi ønsker å oppnå, er at man ikke risikerer graviditet. Utover dette kan alt som kan skje når man tukler med hormonene skje. De første P-pillene jeg brukte gjorde at jeg blødde som en foss, mensen style, 90 % av tiden og ga meg skikkelig ekkelt utslett over hele kroppen, i tillegg til at jeg var like deprimert som det et emobarn foran Outland forsøker å gi inntrykk av å være. Men som PT’en min en gang i tiden sa: suck it up. Jeg gikk på dem en stund.
  2. Hormonell prevensjon pleier i de aller fleste tilfeller kun å føre til at man er påvirket i den tiden de hormonpåvirkende stoffene tilføres. Det er ingen større risiko for menn enn for kvinner. Risikoen er også like lav for å gjøre en kvinne gravid som det er for kvinnen å bli gravid når den hormonelle prevensjonen er i virkende modus. På prevensjon = ikke præggers. Av prevensjon = fortsatt mulighet for prægging. For begge kjønn.
  3. Det er ikke nødvendigvis moro å måtte ta en pille hver dag. Eller fest å pirke inn og ut en gummiring fra dåsa, passe på et plaster eller ta sprøyte titt og ofte. Eller sette inn en stang som risikerer å bli infisert. Eller at det er videre godt å blokke ut livmorhalsen for å sette inn spiral. Prevensjon er i det store og det hele et ”nødvendig onde” som ofte kan ha kjipe bivirkninger, og derfor er det like greit at man kan dele litt på byrden. Bare fordi det er noe som fungerer til sitt formål betyr ikke det at vi skal stoppe all fremtidig utvikling av den grunn.

Vi kvinner har i grunn alltid vært den som har måttet ta støyten for å ha et sexliv som ikke anerkjennes som ”riktig”, det være seg om det er av moralske eller religiøse grunner. Tidligere var det kvinnen som ble straffet om hun ble gravid, og både hun og barnet om hun endte med å bære det fram. Det er også kvinner som må slenge seg på det ene hormonforstyrrende prevensjonsmiddelet etter det andre. I tillegg er det fortsatt kvinner som får ”hore”-stempelet om de har ”ligget litt rundt” (mens menn får anerkjennelse). Kort og godt er det kvinner som stort sett må ta det seksuelle ansvaret, både for å unngå graviditet og unngå noen form for seksuell skamgjørelse.

Det er innmari frustrerende at vi kvinner får slengt i ansiktet at vi må ”skjerpe oss”, ”ta ansvar og snurpe igjen dåsa”, ”lukke sammen beina”, ”ta konsekvensene av å ligge rundt” og ”slutte å gnåle” når vi uttaler oss i saker om alt fra reservasjonsrett til graviditet til rett til å bestemme over egen kropp. Vi tar ansvar og vi tar konsekvensene, men om prevensjonen bestemmer seg for å lirke seg bak sikkerhetssmutthullet på 0,01 % og gjøre en gravid eller om kondomet ryker og man ender opp med å bli gravid, er det vår fulle rett til å ta konsekvensene på den måten som måtte passe oss – også om det skulle involvere abort. Og det er ingen som skal be noen om å lukke sammen beina, for it takes two to tango; det er ikke kun kvinnen som skal lukke beina, for i så tilfelle skal også mannen la være å trenge seg mellom dem. Det at menn uttaler seg såpass hardnakket om at vi jenter må lukke beina og svelge piller både i abortsaken, saker om kropp og seksualitet og i saker om prevensjon, synes jeg rett og slett blir for dumt.

I reservasjonsrett- og abortdebatten har både jeg og mine medbloggere vært klare på at det å ansvarliggjøre kvinnen fullt og helt i et anliggende som gjelder sex rett og slett blir for dumt. For at man skal kunne risikere å bli gravid under sex, krever det at man har minst to parter med puslespillbiter av egg og sæd som passer sammen. Det er helt urimelig at det kun skal være én som drasser rundt på ansvaret når det er flere parter involverte. Jeg gjentar: it takes two to tango. Det er sannelig på tide å oppføre seg sånn også.

http://feminspire.com/wp-content/uploads/2013/03/male-birth-control.jpg

Kilder og videre lesning:

http://www.sexogsamfunn.no/prevensjon/de-ulike-prevensjonsmidlene/

http://www.forskning.no/artikler/2012/august/330475

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=562541

http://en.wikipedia.org/wiki/Male_contraceptive

http://nhi.no/foreldre-og-barn/foreldre/prevensjon/sterilisering-mann-5450.html

FraüLei anbefaler: Tavi Gevinson

"Enough Said" Portraits - 2013 Toronto International Film Festival

17 år gamle Tavi Gevinson er en av verdens mest innflytelsesrike tenåringer. Og det uten å være på Disney Channel eller fronte drøye musikkvideoer. I stedet har den unge bloggeren blitt en egen institusjon, ved å dyrke kreativitet, fangirling og feminisme på internett. Det er på tide at hun får seg en FraüLei anbefaler.

Det er sikkert mange som vet hvem Tavi Gevinson er, men her er en liten innføring for de som ikke gjør det:

tumblr_l15zj66gl81qapplfo1_400

Tavi Gevinson startet motebloggen Style Rookie i 2008. Hun var bare 12 år gammel. Hennes unike stil tiltrakk oppmerksomhet fra blant annet New York Times og Vogue. Hun fikk plass på første rad på moteshowene under New York Fashion Week, og skriveoppdrag fra Pop og Harper’s Bazaar. Men etter mye kritikk fra bransjen av typen ”hun er for ung”, ”hun er bare en blogger”, ”hvem tror hun at hun er?”, trakk hun seg litt tilbake fra moteverden. I stedet startet hun onlinemagasinet Rookie, som tar for seg alt fra filmer, sminke og ja, feminisme. Hun har også prøvd seg litt som skuespiller og sanger, og holdt sin egen Ted Talk. Se den her:

Som sagt, rommer Rookie Magazine mange temaer, og selv om det både lages av, og er rettet mot tenåringer, appellerer det til mange som er litt eldre også. En av grunnene til det, er de store gjesteskribentene de har hatt, deriblant Lena Dunham, Judd Apatow, Buffy-skaperen Joss Whedon og Mad Mens Jon Hamm. Tidligere i år ga da de blant andre Tegan and Sara, Carrie Brownstein og Kate Nash oppdraget om å lage feminismens We Are The World. Her er resultatet:

Det er ikke bare alt Tavi Gevinson har oppnådd som gjør henne så imponerende, men hvordan hun alltid har hatt fokus på å være ærlig og jordnær. Rookie hadde aldri funket hvis det ikke var for at det er rettet mot hvordan mennesker egentlig er, på godt og vondt, ikke hvordan de burde være. Tavi Gevinson og kollegaene hennes bidrar til å spre mer medmenneskelighet, åpenhet og feminisme på internett. Det trengs. Tavi Gevinson er rett og slett et fantastisk forbilde. Kudos.

305907_10152713936835004_1662444841_n

 

 

 

Lenker:

Rookie Magazine

Style Rookie

Tavi på Twitter

Gratulerer med dagen!

bilde5 bilde6
Vi håper at du har hatt en strålende kvinnedag så langt, med flotte paroler, tog og fine samtaler. Det har vi, og 10-15 000 andre bare i Oslo. Det varmer et feministhjerte å se at denne dagen fremdeles engasjerer. Vi har kommet langt, men det er fremdeles kamper som må kjempes. Stå på videre! Det skal vi. Gratulerer med dagen!

Kvinnedagen! Fremdeles relevant

Kvinnedagen nærmer seg, vi har lagt frem de røde strømpene, klare for tog. Vi er klare for å markere denne fremdeles viktige dagen, og å kjempe videre for våre rettigheter, for likestilling og for rettferdighet.

tumblr_mer66bGMYp1qbw082o1_500
Så sant som at 8. mars kommer hvert år, kommer en kronikk om kvinnedagen virkelig er nødvendig. Vi avklarer det med en gang og sier: ja! I år kanskje mer enn i fjor. Siden i fjor har vi fått en ny regjering, en regjering som har bestemt seg for å gjøre livet surt for kvinner med reservasjonsrett, fjerning av pappaperm, kontantstøtte og dyrere barnehager. De vil oppheve sexkjøpsloven, og den eneste trøsten vi får, er at vi kan kjøre oss i hjel på en segway. I tillegg til dette er det fremdeles vanskeligere for kvinner enn menn å delta i den offentlige debatten, vi har fremdeles ikke likestilling i arbeidslivet, det er fremdeles flest kvinner som jobber ufrivillig deltid, det er fremdeles kvinner som tjener minst. Siden sist har det også vist seg at unge kvinner bruker mer tid foran speilet enn de gjør på å lese. Ortoreksi og anoreksi er fremdeles problematiske. Kvinner blir fortsatt fortalt at vi ikke skal bli voldtatt. Oppklaringsstatistikken for voldtekt har ikke blitt bedre.

Mange av disse temaene blir tatt opp under årets feiring. Hovedparolen er, naturlig nok, ”Forsvar abortloven – nei til reservasjonsrett!”. Dette har vi skrevet mye om, og det er nok denne parolen dere vil finne oss under. Men er ikke dette din hjertekamp, er vi sikre på at du vil finne en fane som passer deg blant de andre:

-Kvinners rettigheter kom ikke uten kamp! – Mer støtte til kvinneorganisasjoner
-Likelønn NÅ!
-Lovfest rett til heltid, ja til 6 timers dag
-Forsvar sexkjøpsloven -Flere og bedre hjelpetiltak!
-Verden vinner med utdanning til alle kvinner,
-Kampen mot rasisme er også kvinnekamp!
-Fred koster mindre enn krig – velferd gir trygghet
-Merk retusjert reklame
-Stopp Pornokulturen!
-Stopp vold mot kvinner

Hverdagen i Norge virker kanskje tilnærmet likestilt. Men den blå regjeringen har vist at kvinnens rettigheter ikke står høyere enn en politisk hestehandel. Det er fremdeles en haug av samfunnsstrukturer som diskriminerer, og opprettholder urettferdige maktforhold. Vi kan ikke stoppe nå og tro at resten kommer av seg selv. Ingen ting av det vi har oppnådd så langt har kommet uten kamp, og vi har jo nå sett at det ikke er gitt at de blir stående. Vi er ikke i mål i Norge, og den dagen vi er det (om vi noen gang blir det), er det også en viktig dag å markere i solidaritet med kvinner verden over. Kvinnedagen er langt fra utdatert. Finn deg en fane, finn frem de røde strømpene og vis at du ikke er villig til å slå deg til ro med ”greit nok”.

guro305907_10152713936835004_1662444841_nmari