Hvem stjal kvinnekroppen?
(NB! Kan trigge spiseforstyrrelse, angst og depresjon . Dette gjelder også kommentarfeltet)
Hvorfor tenker en åtte år gammel jente over at hun ser feit ut? Hvorfor kjenner jeg flere jenter med en spiseforstyrrelse, enn uten? Hvorfor bruker jeg mitt første innlegg på en blogg om feminisme til å snakke om kvinnekroppen istedenfor menneskekroppen? Fordi kvinnen alltid er en kropp, og jeg har blitt lært opp til å hate kroppen min. Fordi jeg er jente.
Anslagsvis 230.000 kvinner i Norge har en spiseforstyrrelse. Sannsynligvis er det mange, mange flere. Sykdomsbildet er helt klart kjønnet når det gjelder spisevegringsproblematikk. Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser skriver følgende under sin fane om spiseforstyrrelser: «Kulturelle faktorer som slankepress, sykelig magert kvinneideal og kvinneroller i stor endring må ses som sentrale mht. å utløse et misbruk.» Jeg vil påstå at dette er selvsagt. 230.000 jenter ble ikke født med et gen som sier at de skal telle kalorier, kaste opp, sulte seg eller på annet vis skade seg selv.
Tall fra en levekårsundersøkelse i 2008 viser at nærmere 7 prosent av den kvinnelige befolkningen i aldersgruppen 18 – 65 år har kjøpt kosmetisk kirurgi. 3 prosent av menn har gjort det samme. I 2003 kom det frem at 23% av kvinner i alderen 22- 25 kunne tenke seg å ta plastisk kirurgi. Det er et enormt marked for å ta betalt for å kutte i kroppen til andre mennesker, og først og fremst kvinners. For «å fikse på utseendet».
Jeg ønsker å fremme to påstander: den ene er at skjønnhetstyranniet er et faktum. Den andre er at dette ikke er greit.
Hva er egentlig skjønnhetstyranniet? Skjønnhetstyranniet er media,skjønnhetsindustri, objektifisering og kapitalisme. Skjønnhetstyranniet er forestillingen om at det finnes én måte å være en «riktig» kvinne på. Det starter allerede med Barbie-dukker. Barn leker med en kvinnekropp som mer eller mindre ikke finnes i virkeligheten, men som fremstilles som en norm. Senere forsterkes denne normen av et samlet media; det er mer eller mindre den samme skjønnheten som fremstilles i det kommersielle mediebildet. Det er nakne kvinner overalt, og de ser stort sett like ut.
Jeg vil ikke kalle idealet for unaturlig – noen ser jo tross alt sånn ut. Men det er uoppnåelig og lite representativt for de aller fleste. (Kommentar lagt til 20.04.13 En leser gjorde meg oppmerksom på at jeg har glemt å skrive at skjønnhetsidealet i stor grad også handler om å være hvit. Det er et viktig poeng å få med)
Media bombarderer oss med forestillingen om at en kvinne først og fremst er en kropp, og at en kvinne skal gjøre noe med denne kroppen. Tenk på hvor mange «skjønnhetsprodukter» som finnes: neglfiler, hudkremer, antirynkekremer, sminke, hårfarge, vattert trenings-BH, slankekurer, dietter, mote. Implisitt bak alle disse produktene ligger ideen om at du er ikke bra nok sånn som du er. Du har tørr hud, tørt hår, urene negler, uren hud, for stor rumpe, for liten rumpe, du er for tykk, du er for tynn. Kjøp, kjøp, kjøp, for da blir det bedre. Blader og make over-programmer kan lære deg å maksimere ditt potensiale som kvinne. Hvordan kle deg etter fasongen din, hvordan flørte, hvordan sminke bort dobbelthaken din, hvordan trene for å få sprettrumpe. Hvordan være en kropp, hvordan være et objekt. Hvordan være den riktige kroppen, hvordan være det riktige objektet.
Norli fører en egen serie kalt “Top Model” til unge jenter. Hva har det å gjøre på forsiden av en skrivebok?
Skjønnhetsindustrien vil ikke at du skal ha det bra med deg selv. Gillette vil ikke at du skal føle deg som en gudinne – de vil at du skal føle deg som en gudinne etter å ha brukt penger på produktet deres. Så vil de at du skal kjøpe produktet deres hver gang du vil føle deg som en gudinne. De vil tjene penger på å fortelle deg at du ikke er en gudinne fra før av.
Dette er ikke den eneste grunnen til spiseforstyrrelser, plastisk kirurgi eller dårlig selvbilde. Men skjønnhetstyranniet gjør veien fra å ha en dårlig dag til å ha en helt jævlig dag veldig mye kortere. Skjønnhetsidealet er en del av oppveksten. Spesielle sider der anorektikere oppmuntrer hverandres sykdom er kun et Google-søk unna. Det samme gjelder et hav av pornografi, endeløse rekker av bilder av «den rette» kroppen og hva du kan gjøre for å få den. På Facebook-siden min får jeg opp reklame for plastisk kirurgi og revolusjonerende kvisekremer.
Kan jeg få tilbake kroppen min?
Mitt beste utgangspunkt for å snakke om dette, er min egen situasjon. Denne kulturen er jeg vokst opp i. Jeg har hatt et bedre utgangspunkt enn de fleste: jeg ble født inn i en familie som ønsket og elsket meg, der utseende mer eller mindre har vært et ikke-tema. Men jeg så på Disney-prinsesser og TV. Pornoblader med halvnakne, photoshoppa kvinner på forsidene har møtt meg i øyenhøyde foran kassa på Rema 1000 hele livet, også siden før jeg kunne lese, skrive eller innta en kritisk holdning til idealet som ble påtvunget meg. VG og Dagbladet har latt det gå sport i å prostituere kvinnekroppen på forsida ved den minste anledning.
Som barn dro familien ofte i svømmehallen, og da dusjet jeg i samme rom som vilt fremmede, nakne kvinner. Jeg har sett kvinnekroppen i alle mulige former og farger. Det er disse kroppene jeg skulle lagt merke til, det er disse kroppene jeg skulle sammenlignet meg med. Da hadde jeg oppdaget at alle kropper er forskjellige. Det finnes jo egentlig ingen fasit.
Skjønnhetstyranniets fremstilling av skjønnhet trumfet kvinnene i damegarderoben, kvinnene på skolen, kvinnene på stranda. Jeg fant igjen dagboka mi fra jeg var tolv år gammel. På den ene siden har jeg tegnet meg selv. Under tegningen står det «Jeg vil ut av denne kroppen. NÅ».
Tolv år gammel hadde jeg internalisert skjønnhetstyranniets entydige fremstilling av skjønnhet. For min egen del fikk dette ekstreme konsekvenser. Jeg syntes jeg var så stygg at jeg ikke fortjente å leve, jeg ville rive av meg huden og blø ihjel. Selv i døden ville jeg ikke forpeste omgivelsene med styggheten min; jeg mente oppriktig at liket mitt ville være penere uten hud. Jeg fablet om å konvertere til islam for å bruke niquab. Jeg klarte ikke forstå hvordan min egen far kunne vekke meg om morgenen uten å spy meg i ansiktet i affekt.
Nå vet jeg bedre. Nå vet jeg at skjønnhetsidealet er konstruert. Jeg vet at jeg først og fremst har en verdi som menneske, ikke som et kjønn eller en kropp. Jeg er ikke en hysterisk, paranoid konspirasjonsfeminist. Jeg har ikke et gen som sier at jeg skal være misfornøyd, det har jeg blitt fortalt. Det finnes ikke én kvadratcentimeter på kroppen min som jeg ikke har kritisk vurdert opp mot et fremsatt ideal, og så dømt nord og ned.
Da jeg var tolv år gammel hadde jeg et åpent sår inni meg, og ut av det såret fosset selvforakt, hat og depresjon. Jeg ble ikke født med det såret. Det er vanskelig å sette fingeren på hva som utløste det. Såret mitt er bygget opp av bittesmå rifter. Små, nesten umerkelige stikk som jeg har blitt utsatt for så lenge jeg kan huske. Det er Disney-prinsessene, det er James Bond, det er VG, Dagbladet, Gillette, TOPP. Det er VG-lista topp 20, det er MTV, det er filmer, bøker, det er alle gangene jeg har hørt kvinner snakke nedsettende om sin egen kropp. I ettertid opplever jeg denne massive påvirkningskraften som et overgrep.
Fra utstillingsvinduet til Bianco. Kvinnen på plakaten har ikke engang sko på seg. De måtte bare ha med en kvinnekropp.
Mitt metaforiske sår har ikke grodd. Nå vet jeg at det er der, jeg vet hvorfor det er der, jeg har sydd det igjen med uvørne sting. Stort sett går det bra. Likevel må jeg klype meg i armen etter å ha sett en halvtime på FEM, jeg må minne meg om at jeg ikke trenger å se ut som damene i reklamene, jeg må aktivt gå inn for å ikke hate kroppen min.
Det høres svært dramatisk ut. Det er fordi det er dramatisk. Jeg vet ikke om jeg noensinne kommer til å ha et uanstrengt forhold til min egen kropp. Dette er grunnen til at jeg insisterer veldig på at jeg ikke barberer meg under armene. For meg er det en symbolsk seier – jeg har gjenerobret armhulene mine, jeg har vunnet tilbake en del av kroppen min. Men jeg burde ikke trenge å ta kroppen min tilbake, fordi ingen skulle ha tatt den fra meg i utgangspunktet.
Jeg ønsker ikke å låse andre fast i offerrollen, jeg sier ikke at alle jenter har hatt det sånn som meg. Men hvis jeg ikke hadde identifisert meg som jente hadde jeg sannsynligvis ikke hatt det sånn. Jeg nekter å påta meg ansvaret for måten jeg behandlet kroppen min da jeg var tolv år gammel. Jeg hadde ikke noe valg. En hel kultur, et helt samfunn, en verdensomspennende skjønnhetsindustri har lært meg å hate kroppen min. Fordi jeg er jente.
Hva gjør vi nå?
For meg er det lett å koble skjønnhetstyranniet og feminisme fordi det går så tydelig i kvinners disfavør. Samtidig er objektifisering av kvinnekroppen diskriminerende mot menn. Som om menn ikke bryr seg om annet enn en kvinnes fysiske skall? Som om det finnes én type skjønnhet som alle menn kan enes om at er fin? Jeg prøver på ingen måte å si at det er enkelt å være mann, tvert om er det en økende aksept for at menn kan manipulere utseende sitt. Da er ikke veien lang til at noen skjønner at det er store penger å tjene på fremmedgjøring av mannekroppen på lik linje som kvinnekroppen.
Nylig så jeg Sophie Elise, Norges tredje største blogger, posere på forsiden av FHM med silikonpupper og vovet blikk. Min første reaksjon var raseri og medlidenhet. Etter å ha tatt meg selv i nakkeskinnet innså jeg det som burde være en selvfølge: Sophie Elise har den samme retten som alle andre til å gjøre hva hun vil med sin egen kropp. Hverken jeg eller noen andre har rett til å dømme henne fordi hun tilfeldigvis oppfyller det konvensjonelle skjønnhetsidealet. Ingen har rett til å sette meg og Sophie Elise opp mot hverandre og si at noen av en av oss er mer «riktig» enn den andre, og jeg skal ikke plassere henne i en offerrolle fordi hun velger å gjøre noe annet med kroppen sin enn jeg. Målet burde være at en kvinne ikke først og fremst er kroppen sin, og at alle skal ha like gode forutsetninger for å ha det bra med seg selv.
Så fint at “det veltrente skjønnhetsidealet” handler om helse og sunnhet, og ikke bare er en ny , undertrykkende definisjon av skjønnhet!
Nå har jeg fortalt Internett om hvordan skjønnhetstyranniet ødela meg. Jeg prøver ikke å si at alle jenter har dårlig selvbilde. Da er veien kort til å forsterke det. Jeg tror det kan være lett å tenke at «Det virker som om alle andre er misfornøyd med et eller annet, det er noe galt med meg hvis ikke jeg er misfornøyd også». Men jeg vet at jeg snakker på vegne av meg selv og syv andre kvinner jeg kjenner. Det er åtte kvinner for mye. Hvordan kan vi knuse skjønnhetstyranniet? Hvis alle kvinner i Norge hadde gått sammen på samme dag og sagt «Dette finner vi oss ikke i lengre, vi gidder ikke kjøpe flere produkter før dere skjerper dere!» hadde mye vært gjort. Den typen mobilisering er dog vanskelig å gjennomføre.
Men du kan skru av TV’en i reklamepausene. Du kan tegne unibrow på undertøysmodeller. Du kan minne barna dine på at alle mennesker er mennesker, ikke kropper eller kjønn. Du kan boikotte undertøyskolleksjonen til H&M. Du kan tvitre om cellulittene dine. Du kan dele dette innlegget på Facebook. Du kan skrive inn til Costume og be dem om å ha et bredere spekter av kvinnekropper på forsida. Du kan ta kroppen din tilbake og finne ut hva du synes er fint, og eventuelt hva du har lyst til å gjøre med den.
Til deg som har lest hele dette innlegget: hva tror du? Er det bare jeg som er paranoid? Kjenner du deg igjen? Hvis du ikke kjenner deg igjen – har du bevisst gjort noe for å unngå det? Jeg er spesielt interessert i å høre fra noen som har større innsikt i hvordan skjønnhetstyranniet oppleves for menn. Er det kanskje høyere terskel for å snakke om det? Har du tips til hvordan man knuser skjønnhetstyranniet? Fortell meg! Jeg trenger input. Dette klarer vi ikke alene. Dette klarer ikke jeg alene.
Videre lesning?
“Why Dove’s “Real Beauty Sketches” Video Makes Me Uncomfortable … And Kind Of Angry” – Little Drops
“En tynnspirerende boble” – Susanne Kaluza
“Under coveret” – Ingeborg Senneset
“Kvinnan är kropp på Instagram” – Mikael Sol
“Roundtable: body image” – (video) Samtale om kropp og selvbilde (med bl. a. Eve)
Bilder er lenket. Statistikk fra ssb.no og iks.no.
FraüLei 
flott artikkel! men må peke ut at det er viktig at vi ikke oppfordrer til overvekt og usunn livstil. en kvinne kan ha kurver men sykelig overvekt er ikke vakkert og det er ikke sunt heller. Jeg har på følelsen av mange kvinner bruker dette som unskyldning til ikke å forandre livstil å bli sunn. Så lenge du er sunn kan du ha så mye kurver du vil, men når du begynner å få en bmi på over 30 så er du i faresonen for mange sykdommer!
Først så vil jeg bare påpeke at BMI er bullshit i ganske stor grad, ettersom systemet hverken tar hensyn til bentyngde eller muskelmengde. Og at muskler veier mer enn fett er ikke ny forskning.
Å måle opp om noen er sunne eller ikke, utifra ren BMI-måling er en skikkelig råtten taktikk for å fortelle noen at de ikke skal være fornøyd med hvordan de ser ut.
Videre så lurer jeg på hvorfor du føler du har rett til å bestemme hvor mye/lite fett en kvinne skal ha på kroppen. Du blir ikke automatisk mer utsatt for sykdommer fordi BMIen din er over 30.
Da jeg var 10(!) ble jeg tatt inn i et prosjekt for “sykelige overvektige” barn. Alle i min gruppe var mellom 10 og 12. Flere av oss så helt normale ut og enda flere hadde risiko for sykdommer, annet enn et par som muligens kunne vokse på seg diabetes.
Det er greit at du ikke synes at mennesker med for mye fett på kroppen er fint, men det å si at grensa for det går på BMI over 30 er skittent spill.
Personlig er jeg 160, med en BMI på over 30. Jeg kunne sikkert spist litt sunnere og trent litt mer, men jeg føler ikke at kroppen min er så utholdelig at det er noe jeg må gjøre. Helt ærlig så får jeg ofte komplimenter om hvordan jeg ser ut, rett og slett fordi jeg føler meg bra i kroppen min, og det har alt å si.
Forøvrig kan det også være “farlig” å stigmatisere folk utifra BMIen deres. Det er hva som har ført til spiseforstyrrelser for blant annet meg, og flere av mine venner.
Litt foreldet debatt i vårt system, men om du ikke er fysisk veldig aktiv og bygger (noe som er sjeldent for kvinner, når det kommer til å nå en BMI på over 30) handler det om å være sunn. Man skal ikke dyrke usunnhet, uavhengig av hvilken ende av skalaen de ligger.
Ja, BMI kan være bullshit, men det er et greit utgangspunkt for videre analyse.
– Guro
Akkurat som jeg skulle sagt det selv! Elsker måten du får fram poengene på!
tusen takk for at du har fått dette budskapet ut, det får meg ikke til å føle meg fortvilet over å tro jeg har vært alene om å være drittlei å få slengt nakne kropper rundt meg, tenk på de som også er enda mer mottagelig enn ei jente i tyveåra. Hvor er politikerne? hvor er tryggheten? hvor er fokuset på å utjevne idealspørsmålet. Denne artikkelen oppfordrer langt i fra til fedme, mine erfaringer fra skolevesenet er a spiseforstyrrelser er av det
n største utfordringen man ser på vgs. i dag- langt mer enn fedme. Også blandt gutter er kroppsfokud, men det er så mye mindre sylig da idealene er anderledes, desverre ikke like lette å oppdage. Jeg er langt fra overfeministisk, eller feit, men å kunne slippe å se nakne kvinner med mindre man selv ønsker å oppsøkee det er ikke mye å forlange!!! Hvorfor setter ingen grenser når man ser klart hvilken retning dette går i.
HER HAR DOKKER EN LITT MER LIKESTILT OG REALISTISK KONKLUSJON!!!
DET BLIR Å TA EN EVIGHET Å LESE ALT DETTA! MEN TA DÆ LITT TID, DET E FAKTISK ET VELDIG VIKTIG BUDSKAP!!
LIKESTILLINGA HAR FEILA SÅ JÆVLIG STORT!!
Skjønnhetsidealet prege menn også! Der dem har bilda av muskuløse sminka og retusjerte menn på plakatan, i katalogan, og på tv og på nett. Vet om flere gutta som har spiseforstyrrelsa i form av ortorexi og megarexi!! Dem måle opp maten sin til punkt å prikke, dem ska brenne så og så mange kaloria hver dag, veie så og så mye, sjekke om musklan demmes e symmetrisk i brøst, lår, arma, mage, rygg osv… det e ekstremt utbredt blant gutta også! Når man sir at spiseforstyrrelsa e nesten bare utbredt blant kvinne, så e det en STOR FEIL!!!! Fordi at når man snakke om spiseforstyrrelsa til vanlig, så utelate man megarexi og ortorexi, som e mest utbredt blant kvinne, man tenke kun på Bulimia og Anorexia førdi at det e dem som e mest utbredt blant kvinne! Greit nok det e FLERE kvinne enn menn med spiseforstyrrelse, MEN differansen e ikke så stor om man regne megarexi og ortorexi! Gutta som e syltynn blir ikke sett på som “deilig” av jente flest og reklame/moteverden, dem blir sett på som ekkel akkurat som med feite gutta! Akkurat som at mange gutta ser på syltynne jente og tjukke jente som ekkel! Probleme e det at det har vært så mye diskriminering av kvinne før i tida, og den såkalte likestillinga har tatt overhånd no, og no e det faktisk talt menn som egentlig bør skrike om likestilling! Om en manntar ei dama på rompa e det seksuell trakassering, om det e ei dama som gjør det så skjer ingenting! Det e faktisk bevisst gang på gang i retten! Det har vært menn som har anmeldt dame for trakassering, men ingenting skjer!! Jobban e så og si ganske likestilt! Som regel no for tida så e det kvinne som e daglige ledera i bedrifte. Og kvinne har høye stillinge! Reglan for et styre i ei bedrift e sånn at 1/4 e NØDT til å være kvinne! MEN det e ingen regla mot at et styre kan bestå av bare kvinne og ingen menn! Så sånnsett e det jo ikke likestilt! Det bør jo være samme regeln andre veien! Altså det e økanes tilfella kor MENN e dem som blir diskriminert, men i følge norsk lov så e det ikkje diskriminering sia det e snakk om menn….
Det e grunn til at det blir lagt mer merke til om kvinne har spiseforstyrrelsa!! Om dokker ikke har merka det… som regel i reklama om ferie osv… så e det bestandig ei “tynn” dama, med litt ekstra diskre fokus på puppa og rompe, og en mann med en muskuløs kropp som regnes som det en gutt bør se ut som!
Kvinne kommer med idiotiske påstanda som at dem modnes fortere osv… det e jo bare bullshit! Det får jo menn til å føle sæ dummere enn kvinne da! Og modenhet har absolutt NULL å si på kjønn!! Det e så individuelt som man får det og det kan ingen nekte førr!!
Det blir slått hardere ned på om ei jenta blir kalt stygg enn om en gutt blir kalt det!
Synes det e helt greit å si til folk om dem e så tynn at det kan være farlig, underernæring e ikke bra! Og man bør si ifra om nån e overvektig, begge dela pga helsa til folk! Både gutta og jente på lik linje!
Daglig på skolen sett det jente å snakke om kor stygg nån gutta e eller at dem e feit og ekkel osv… uten å egentlig kjenne dem! Dem kan bare si “herreguud ane dokker kor stygg han der på bussen va?!” F.eks.! Meen om nån kalle dem for stygg så ska dem anmelde det fordi det e diskriminering og mobbing! Kor e likestillinga no jente???
Koffør e det sånn at det e verre å kalle ei jenta stygg enn å kalle en gutt førr stygg??
Æ e for tynn, og æ e helt klar over det, men æ kan ikke gjøre en dritt med det! Æ har veldig høy forbrenning PLUSS en betennelse i magen som gjør at æ ikke tar opp næring like godt som andre! Ergo.. æ kan ikke legge på mæ nåkka særlig uansett kor mye æ spis, og æ spis mye!
Æ blir påmint daglig av samme folkan og nye.. at æ e for tynn, ekkelt tynn…æ må spise mer… æ må legge på mæ… få mer muskla! Får det av både gutta og jente!! Konstant! Æ hate det jo! Æ e ikke fornøyd med kordan æ ser ut… men æ kan ikke gjøre en dritt med det.. og det sir æ til folk… men de samme fortsette bare å si det samme hver eneste dag!! jente sitt hele tia å snakke om kor ekkelt det e med så tynne gutta! Jente….. dokker har et skjønnhetsidealet på gutta åsså…. det som regnes som deilig blant jente… e muskuløse kroppa… zach efron, taylor lautner, osv….
Hadde en feit gutt vært med i hovedrollen i en film, så hadde dokker sedd på det som en komedie!! Og dokker blir ikkje helt starstruck og legg ut bilda på face og instagram av dem og sir “ah han e så sykt deilig!!”
Hadde justin bieber vært tjukk… så hadde han ikke engang hatt 1/6 av fansen han har no!! Jente mene gutta e altfor fiksert på utseende til jente og ser på dem som objekta!! Dokker e ikke nåkka bedre sjøl på det!!!
Skal love dokker det at det e MINST like mye fokus på skjønnhetsideal i gutteverden som i jenteverden! Æ trur det står bra likt egentlig!!
Dokker mene liksom at gutta KUN like tynne modella! Men nei! Det e ikke virkeligheta! Men mange gutta like det, og det e ikke nåkka man kan gjøre med det, fordi at det e individuelt ka man syns e fint! Æ personlig syns ikke det e fint med sånne victoria secret modella! Det e ikke min smak! E det galt av mæ å synes at dem ikkje e fin? Og jo utseende har nåkka å si på førsteinntrykket!! DU må synes at person e fin! Æ treng ikke ha samme mening som en anna gutt om ka som e fint! En anna gutt kan godt være sammen med ei jenta som andre gutta kan regne som “stygg”, men i hannes øya e ho fin! Deffør e han kjærest med ho… for min del e det det som telle! Ei jenta kan være kjærest med en “stygg” gutt, men han kan være fin i hennes øya!! Det e sånn mennesket fungere! Alle ser forskjellig ut og alle har ulik smak! Man har ikke helt lik smak som nån andre til punkt og prikke! Skjønnhet e individuelt! Det de fleste gutta gjør førr å unngå sånne komplikasjona om skjønnhetsideal e rett og slett bare å drite i det, man gidd ikke kaste bort tid på å bry sæ om det! Jente kan godt si “take me as I am, or watch me as I go”, meeen dem realisere det ikke… hver enkelt syns forskjellige persona e pen! Det e ikke like enkelt for alle! Mange blir mye lettere påvirka! Men det e minst like mye reklame og shit og det der som prøve å påvirke guttal og trykke dem ned! Og faktisk klare dem det også selv om det ikke virke sånn…. dem presentere kroppa som ikke e fysisk mulig for alle å oppnå! Sånn e verden og det e vi sjøl som har gjort den sånn ved å la oss påvirke! Æ lar mæ påvirke æ åsså! Men det e min egen feil, ingen har tvingt mæ til å bry mæ om det!
Det e ikke bare bare å unngå og la sæ påvirke! Dem som har penga e sånn…: “mye vil ha mer og faen vil ha fler!” Når dem først har pengan og makta så må dem ha mer av det! Men det e opp til hver enkelt og velge om man vil hive sæ med på det! Men når man først har latt sæ påvirke så e det ikke bare bare og komme sæ ut av det heller! Tilfellan av diskriminering og undertrykkelse øke i retning mot menn og synk i retning mot dame! Det e faktisk veldig likt! Men mange gutta skal være for “tøff” til å innrømme at dem faktisk blir påvirka i stor grad! Se no bare den fitness-trenden no… fitness e førr å få synlige, markerte og fine muskla, ikke førr å holde sæ i form, dem som trur at fitness går ut på å være i go form tar feil! Fitness handle om å SE bra ut!! Du får ikke lengre liv av fitness! Men mange misforstår konsepte med fitness og trur det handle om å holde sæ i go form! Men i fitness har det lite å si kor mye musklan dine kan yte og utholdenhet… det handle om kordan musklan SER ut!! Altså der har vi et herredominert området!! Og der har de fleste megarexi og ortorexi, en trang til å måle opp maten, frykt for å ikke se bra ut… ser på musklan sine som for små, og ser sæ sjøl som liten selv om dem e stor! Dem studere hver millimeter av kroppen for å sjekke om det e perfekt! Og dem blir sjeldent fornøyd og deffør overtrene dem, ødelegg musklan i ung alder, og blir skjør i musklan og beinbygging! Dem måle opp nøyaktig mengde væske, kaloria, karbs, vitamina, minerala osv… som dem e nødt til å få i sæ til bestemte klokkeslett hver dag! Om dem går glipp av et måltid, eller har litt for lite ris til kyllingen, så begynne dem på en hel prosess for å bearbeide det dem trur dem har tapt! Og får panikk! Dem innser ikke at det faktisk ikke har nåkka å si!
Det hjelpe ikke å si det til dem heller fordi at dem trur så sterkt på det! Dem har spiseofostyrrelsa! Og mengden gutta med spiseforstyrrelsa e egentlig veldig likt med mengden jente! Greia e det at guttan blir ikke lagt merke til like mye! Nettopp på grunn av det her med den såkalte “likestillinga” som jenten gjør krav på, som faktisk har tatt helt overhånd til at gutta har mindre rett il å klage enn jente har! Og fokuse e mye mer retta på jente enn på gutta!
LIKESTILLINGA HAR FEILA SÅ JÆÆVLII STORT!!!!
Hei Jonas.
Det er trist å høre om de negative opplevelsene du selv har hatt og ikke minst hvordan dette går på selvfølelsen din. Slik innlegget til Kristine sier handler dette om hennes personlige erfaringer med skjønnhetsindustrien og presset hun har opplevd. Hun skriver også nederst at hun etterlyser menns syn på saken. Takk for at du har delt ditt syn her.
Personlig er jeg enig med deg når det gjelder spiseforstyrrelser og kroppspress blant gutter. Hos menn utarter det seg ofte annerledes, men er et absolutt faktum. En spiseforstyrrelse defineres med et problematisk forhold til matinntak som gjør at det forstyrrer et normalt spisemønster. Ortoreksi, megareksi, anoreksi, bulimi, binge-eating, EDNOS etc. er alle lidelser som går under definisjonen av spiseforstyrrelser.
Når det gjelder jenters krav på likestilling og det at vi klager er jeg HELT uenig med deg, og synes du opptrer urettferdig. Jenter klager ikke men opplever en faktisk mangel på likestilling og har opp gjennom tidene blitt undertrykt mens menn har stjålet “spotlighten” som det foretrukne kjønn. Vi tar opp kampen nå og setter ting i fokus nettopp fordi det er viktig. Les gjerne mer om tall i åpningsinnlegget vårt her. Jeg tror også at vi ved å fokusere på likestilling og problemer vi opplever på bakgrunn av mangel på nevnte også gjør at vi får satt problemer menn opplever mer i fokus. Ved å anerkjenne blant annet spiseforstyrrelser vil det bli lettere for menn å kunne prate om dette med tanke på at det er et tema som er relativt tabu.
-Mari
Jeg har ikke blitt påvirket av dette skjønnhetspresset. Jeg har greid meg bra, jeg går hjem fra byen eller universitetet når jeg føler for det, og har vært aktiv i idrett i ungdomstiden, så jeg ser greit ut, ikke overvektig eller lubben, men heller ikke superfit (ingen six-pack her i gården). Jeg kunne vært høyere, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med, så jeg driter litt i det. jeg har heller ingen venner som jeg vet bryr seg om dette, så jeg ser ikke på dette som noen stor trussel mot menn… rett og slett.
Ut fra den logikken kan vi vel si at sult og fattigdom ikke er et problem fordi jeg ikke merker det.
– Guro
Hei, jeg får bare svare Søppelmannen her fordi det er ingen reply-valg på innlegget hans. Ja enkelte folk konsumerer som fanden og det er all slags produkter, ikke bare sminke og klær, men elektriske gjenstander som iPods, mobiltelefoner, pc, tv osv, mat kan overkonsumeres, jeg kjenner folk som samler på alt mulig og mye er produsert av lavlønnede arbeidere. Både kvinnelige og mannlige overkonsumenter finnes, de værste skosamlerene jag har møtt var menn, så kanskje jeg skal tro at bare menn samler på en idiotisk mengde sko? Som du ser her så reagerer jeg på “skyld på kvinnfolka” holdningen for overkonsum.
Som jeg nevnte så finnes det forhandlere og produsenter som har etiske rettningslinjer og det er fullt mulig å også handle i bruktbutikker.
Fungerer bare vann mot lukt og bakterier? Har du fått noe tilbakemelding om hvordan andre oppfatter din hygiene? Selv kommer jeg ikke til å slutte å barbere underarmene fordi jeg ble kvitt mye svettelukt ved å kvitte meg med hårene. Jeg tar hensyn til meg selv og andre ved å ikke stinke svette, jeg føler meg ikke underlagt noe skjønnhetstyrrani på grunn av det.
Jeg vil anbefale stilbloggen StyleLikeU http://stylelikeu.com
De intervjuer stilinteresserte folk i alle aldre, størrelser og proffesjoner. De tar også opp problemstillingen rundt kroppsbilde, men har hovedfokus på de som er interessert i mote og stiler uten å være trendslaver. Det unike og kreative står i høysete.
Kjempegøy at du anbefaler Stylelikeu, det er lenket til en diskusjon om kroppsbilde nederst i innlegget. Supert at noen hadde hørt om det fra før av, spesielt videoen jeg lenker til er råbra (mitt syn er svært preget av at jeg elsker Eve).
– Kristine
Fantastisk formulert.
Dette likte jeg. Du skriver bra.
Men jo. Jeg er muslim, og jeg leste at du en tid til og med ville bruke niqab fordi du syntes at du var så stygg. Tenkte jeg kunne legge igjen en kommentar akkurat der. I islam er kvinner satt ekstremt høyt. En kvinne er alltid noens mor, søster, kone eller datter. Grunnen til at vi dekker oss til, er at vi ikke skal bli sett på som objekter. Vi vil ikke bli sett på som et skall av hud. Vi vil bli lagt merke til på grunn av intelligensen vår, tankene våre og det vi står for.
Men som sagt, du skrive veldig bra. Reflekterer og har ordentlige meninger. I like youuu
Tildekking av kvinner i Islam er veldig fascinerende, spesielt hvordan man vinkler det som undertrykkelse VS frigjørende. Da jeg var tolv tenkte jeg ikke lengre enn “stygg + dekke meg til = genialt!”. Takk for kommentar og innspill 🙂
– Kristine
Javel. Du vil ha medlidenhet, Check. Du vil ha oppmerksomhet, Check. Du er ubeskrivelig naiv, Check.
Det må være et helvete å bli født som kvinne. I dagens samfunn, der feminismen blir hyllet mens sjåvinismen blir møtt med forakt.
Når jeg leste ditt innlegg slet jeg virkelig med å få tak i hva du egentlig har å klage over. Du nevner at skjønnhetstyranniet ødela deg, og skaper spiseforstyrrelser. Det du da muligens ikke forstår, er at dette er fordelene og ulempene ved å leve i økonomisk overflod. Mange kvinner som føler seg vel med å gå i klesbutikken for å kjøpe seg en formlagt kjole eller topp. For de fleste kvinner skjønner at de muligens selv ikke når opp til kvinnene på plakater. Men hvorfor skal man? Skjønnhet er som alt annet subjektivt. Man må være rimelig dum for å miste all selvtillit av å se en pen kvinne på tv-skjermen.
Tilbake til de “alvorlige” delene. Spiseforstyrrelsene går vel under den delen. Du har en aldeles lite nyansert tankegang på problemene kvinner har. For hvis kvinner hadde hatt det så mye mer jævlig enn menn, er det da ikke rart at det er unge menn som leder på selvmordstatistikken? Tror du må ta deg kraftig sammen og se deg selv i speilet. Da burde du til slutt innse at kvinner kanskje ikke har det så fælt som du skal ha det til. Problemet med å føle seg mindreverdig og at man ikke når opp, går igjen i begge kjønn.
Vil også nevne at din holdning er en direkte årsak til at flere menn har lagt feminismen for hat. Rett og slett fordi den står for en fryktelig urettferdighet og vranglære. Litt tosidig tankegang hadde nok vært sunt.
Hei Eirik.
Du kommer her med direkte personangrep. Dette er ikke greit, særs usaklig, og ikke minst svært uoppdragent og lite imponerende. Slutt med personangrep og hersketeknikker, eller få videre kommentarer fjernet.
Her føler jeg meg nødt til å svare selv om dette er tilsiktet Kristine. Jeg blir direkte kvalm av responsen din. Det å leve i et samfunn hvor et skjønnhetstyranni råder er ikke lett, i hvert fall ikke når man blir foret dette gjennom morsmelka fra barnsben av. Jeg synes holdningen din er utrolig naiv når du antar at “de fleste” kvinner takler presset og at unge menn takler tilværelsen ved å ta selvmord.
Skjønnhet er kanskje subjektivt, men å ha en fastsatt mal for hvordan man skal se ut er lite gunstig og destruktivt når man ikke føler at man passer inn i denne malen. Kristine skriver her om hvordan hun har følt sitt møte med skjønnhetsindustrien og “omegn” på kroppen. Hun etterlyser også menns syn på industrien nettopp, slik jeg tolker det, for å få flere synspunkter og sider av saken. Jeg oppfatter kommentaren din som lite nyansert med liten refleksjon over innleggets faktiske innhold. Dette søker hverken medlidenhet eller oppmerksomhet, men ønsker å formidle personlig erfaringer i møte med dagens kroppsidealer.
Jeg skrev følgende i en tidligere kommentar og ser meg nødt til å gjenta meg selv: “[…] Jenter klager ikke men opplever en faktisk mangel på likestilling og har opp gjennom tidene blitt undertrykt mens menn har stjålet “spotlighten” som det foretrukne kjønn. Vi tar opp kampen nå og setter ting i fokus nettopp fordi det er viktig. Les gjerne mer om tall i åpningsinnlegget vårt her. Jeg tror også at vi ved å fokusere på likestilling og problemer vi opplever på bakgrunn av mangel på nevnte også gjør at vi får satt problemer menn opplever mer i fokus. […]”
Du sier også at de fleste kvinner “ikke når opp” til plakatpiken. Du sier først at skjønnhet er subjektivt, og deretter at menigkvinnen ikke når opp til idealene som skjønnhetsindustrien legger opp til. Dette er selvmotsigende. I tillegg viser dette til at du støtter et fantasiskapt bilde av idealkvinnen som fører til at nabojenta sitter igjen med en råtten selvfølelse ettersom hun ikke ser slik ut selv. Og hvordan skal en jente på fire vite at dette ikke er slik hun bør se ut når hun blir eldre? Barn har ikke denne evnen til å reflektere og resultatet er at inntrykkene om et kroppsideal tas inn allerede fra barnsben av.
Til slutt synes jeg det er ufattelig ufint at du føler du har rett til å skulle legge premissene for hvordan andre mennesker skal føle seg. Det er også snodig at du som mann mener å vite hvordan vi som kvinner imøtekommer problemet. Om du leser kun en tredjedel av kommentarene her vil du se at det er svært mange kvinner som deler Kristine sitt syn og som føler seg regelrett angrepet og skadet av skjønnhetspress. Vi kvinner er kanskje ikke alene om å ha vonde følelser med tanke på selvbilde, men vi har vår fulle rett til å fronte både erfaringer og følelser rundt temaet. Med denne typen kommentarer gir du inntrykket av å være en særdeles ureflektert, usympatisk og uoppdragen mann uten etikette eller evne til å debattere på saklig vis. Skjerp deg. Jeg håper du har tatt denne kommentaren til etterretning ved videre nettdebattering, om det så skulle være her eller på andre fora.
-Mari
Hei Mari.
Her var det mye å ta tak i. Men først la oss se hvem som er usaklig og ufordragelig. Leste igjennom kommentaren min igjen, og fant lite som kunne ligne på personangrep. Eneste jeg bad om var en mer reflektert tankegang på problemer unge mennesker går igjennom. Det at jeg da kalte Kristine naiv for at disse kriteriene ikke ble møtt, syntes jeg var på sin plass.
Men apropo personangrep og usakligheter. Du presterer jo da å kalle meg uoppdragen, utrolig naiv, lite nyansert, ufin, (særdeles) ureflektert og usympatisk. Du kan jo spørre deg selv, hvem har egentlig vært usaklig her?
Måten du så til de grader misforstår min mening om vanlige kvinner er fantastisk morsom. Du sier jeg er selvmotsigende(enda et navn du kaller meg for), men det kan jo da virke som du ikke leste det jeg skrev godt nok. “(..)for de fleste kvinner skjønner at de selv ikke når opp til kvinnene på plakater(..)” Det dette da betyr er at de SELV er smarte nok til å forstå dette. Og siden skjønnhet er subjektivt, trenger de ikke å se ut som denne såkalte “idealkvinnen”. Det er også fantastisk latterlig at du presterer å tolke det som jeg støtter en fantasiskapt kvinne. Noe som da er så langt fra sannheten du kan komme. Når jeg ordla meg i at skjønnhet er subjektivt, burde vel det være rimelig klart.
Det at du truer med å slette mine fremtidige kommentarer, kan vel bare tyde på at du/dere ikke takler motstand. For igjen, jeg kom med krass kritikk mot denne måten å tenke på. Men uten å komme med én eneste usaklighet. Når man har en blogg som omhandler et offentlig tema, burde man vel takle at ikke alle har samme tankegang og gir uttrykk for dette…
Regner med at en av to ting vil skje nå. Enten nekter du å godta min kommentar, ellers venter en tirade med kjeft. Venter i spenning.
-Eirik, 21år
Hei Eirik. Og beklager sent svar på din kommentar.
Om du leser igjennom svaret mitt litt mer nøye, gir jeg deg aldri en direkte karakteristikk. Jeg skriver at jeg synes oppførselen din er usmaklig, hvilket jeg oppfatter den som. Det at du her har en oppførsel og en fremtoning jeg ikke setter pris på, betyr ikke at jeg har karakterisert deg direkte som hverken “usaklig og ufordragelig”.
Jeg skriver for øvrig at du gir inntrykk av å være både ureflektert og usympatisk. Måten du fremstår på har du faktisk ansvar for selv. Om du har et annet bakliggende budskap blir dette tilslørt av fremtoningen din. Om jeg har misforstått hva poenget ditt her, er jo det selvsagt leit. På en annen side er det flere som har misforstått deg her.
Trusler om å slette fremtidige kommentarer handler ingenting om å takle motstand. Det handler om
retningslinjene våre som går i mot hersketeknikker og personangrep da dette kommer i veien for en saklig debatt. Du må gjerne komme med krass kritikk og uenige synspunkter, hvilket vi med glede har mottatt fra andre, men da uten personangrep. Håper dette var oppklarende.
-Mari
Du bruker hersketeknikker. Check.
Jeg er ikke dum eller naiv. En åtte år gammel jente tenker ikke på om hun er feit hvis hun ikke har blitt fortalt at det er noe hun skal tenke over.
For vet du hva? Du er naiv. Du er naiv hvis du ikke tror at miljø preger et menneske. Og vet du hva? Jeg synes at mennesker som mener at luksusproblemer ikke er problemer, er usympatiske og ignorante. At barna i Afrika har det vondt gjør ikke at smerte i Norge ikke kan forekomme. Hverken jeg eller noen andre som har delt opplevelser omkring kropp og selvbilde i kommentarfeltet er skyld i det selv.
Jenter som er selvdestruktive via kropp og mat er dumme og naive og må slutte å sutre, men du oppfordrer ikke menn med selvmordstanker til det samme? Du er kjønnsdiskriminerende, check.
Dine holdninger er en direkte årsak til at gutter og jenter med lignende problematikk ikke tør å be om hjelp og føler at de fortjener å ha det vondt. Dine holdninger er med på å forverre situasjonen til hundretusenvis av mennesker som har det vondt nok fra før av.
– Kristine
Ikke at jeg ikke er 100% enig med det meste du sier, men at en åtte år gammel jente ikke tenker over at hun ser annerledes ut før noen andre påpeker det er vel en voldsom påstand. Har du noen gang jobbet med barn så vet du at barn påpeker og spør om slike ting hele tiden, og det er samfunnet som lærer dem b.la at det ikke er greit å kalle andre barn tjukke, ikke motsatt. Fra naturen er vi skrudd sammen til å stigmatisere og forskjellsbehandle til de grader, det er viktig å være klar over.
Hei Erik. Kikker du på statistikken du viser til litt nøyere ser du at antall selvmordsforsøk er likt blant menn og kvinner, men metodene menn velger gjør at de lykkes oftere. Det er heller ikke sant at de fleste kommer seg gjennom spiseforstyrrelser. Anoreksi er påvist å gi permanente endringer i sentralnervesystemet (altså, hjerneskader), og andelen som blir “kurert” for anoreksi er ekstremt lav (10% mener jeg å ha lest).
Forsåvidt er jeg enig med budskapet ditt, men ikke helt med måten du formidler det på. Fraværet av fokuset på individuelle valg og ansvar innen feministiske kretser henger i stor grad sammen med at feminisme startet som en akademisk retning. En av grunnpillarene til feminismen var (og er, om vi skal tro det vi kan se kjønnsforskere publisere) fundamental sosialkonstruktivisme, som innebærer at individer er 100% formet av sine omgivelser. Det gir derfor ingen mening for de som aksepterer dette premisset å diskutere individuelle forutsetninger og/eller ansvar for egne følelser. Etter min mening har dette en stor del av ansvaret for hvorfor dagens arbeid for likelønn og mot voldtekt ikke ser ut til å ha noen resultater.
Paradoksalt nok ser det ut til at vi til en viss grad har gitt mediene denne makten til å definere hva som er “skjønnshetsidealet” ved å godta dette premisset.
For det første skriver jeg ikke om anoreksi, jeg skriver om spiseforstyrrelser.
Hvis svært få har medfødt anlegg for f. eks. anoreksi må det jo være noe i miljøet som er årsaken. Jeg skriver også i teksten at skjønnhetstyranniet ikke er den eneste grunnen til f. eks spiseforstyrrelser.
Jeg stoler mer på ssb.no og iks.no enn på deg. Håper du leser journaler på jobb nøyere enn du leste dette innlegget.
– Kristine
Når en snakker om “Miljø” i henhold til sykdommer, er det viktig å være klar over at dette ikke betyr det samme som “Miljø” i folketale. Kort fortalt er miljø alt som ikke er genene dine, eksempelvis hva moren din spiser i svangerskapet, hvordan du beveger deg i oppveksten, hva du foretar deg, hvor mye sollys du får osv osv. Media spiller nok en rolle her, men den er en liten brikke i et mye større bilde.
Fantastisk!
Krisine!
DU ALTSÅ!
Dette rørte meg!
Takk for at du skrev dette!
Kontakt meg om du noensinne vil gjøre dette til en aksjon, for jeg er med.
😛
seriøst
Veldig bra innlegg. Du skriver godt, Kristine. Dette innlegget er forøvrig også verdt å lese: http://www.facebook.com/l.php?u=http%3A%2F%2Flatinafatale.com%2F2011%2F07%2F21%2Fhow-to-talk-to-little-girls%2F&h=WAQGa7juFAQHNoIhpGUcMFcPaSz-8esyOe7U7LIzSJLB_uw&enc=AZNt4kSuQynh9wJ2fgiXmqesLeQq9_VT1th-BnqkRnr3Wi8DfazSAHKcuMesxykSDFoLxBRkuZDT1tYsgjsvBbHq&s=1
Med flere forskjellige spiseforstyrrelser i kofferten var det en glede å lese dette innlegget. Jeg kjenner både gutter og jenter med spise- og treningsforstyrrelser og jeg tror at gutter blir påvirket på lik linje med jenter, men at det syns dårligere fordi deres spiseforstyrrelser resulterer i “sunne” kropper. Uansett er skjønnhetsidealet og medias hyllest til dette et problem som definitivt må løses om mennesker noengang skal oppnå kollektiv optimal psykisk helse. VG og Dagbladet minner bare mer og mer om Se og Hør og KK, men produsentene lager bare det konsumerne vil ha, eller ikke vet at de vil ha enda. Det må skje en forandring i måten folk tenker på. Vi kan ikke forvente at de som tjener penger på skjønnhetshysteriet plutselig får opp øynene. Jeg var heldig og jobbet meg ut av det, men det er så mange som ikke klarer det. Det har absolutt ingenting med intelligens å gjøre, slik jeg ser noen i kommentarfeltet antyder. Men ingen som alltid har vært friske kan forstå hvordan en spiseforstyrrelse fungerer, og bør derfor trå varsomt når de uttaler seg om dem.