Jeg går hjem alene

Som kvinne får man stadig høre mer eller mindre nyttige tips om hvordan man skal unngå å bli voldtatt. Suksessformelen er visst å ikke gå hjem alene, ha på seg skjørt med anstendig lengde, ikke drikke seg overstadig beruset, ikke ta imot drinker fra fremmede, ikke gå fra drikke på utesteder, ikke virke usikker. Med andre ord: det er ditt ansvar å sørge for at ingen begår en kriminell handling mot deg, for du og dine handlinger påvirker andre til å begå overgrep.

Jeg sier ikke at det ikke er en idé å begrense alkoholinntaket, men det mer for din egen helses skyld, og ikke minst dagen derpå. Men det å si at jeg som kvinne ikke skal gå hjem alene blir enten forferdelig dyrt eller minst like farlig. Skal jeg dra med meg en kar hjem hver gang jeg har vært på byen for å unngå å gå alene? Hva er oddsen for at han voldtar meg vs at jeg blir overfalt på veien?

1003138_320385974764263_2018454340_n

Slike råd er ikke bare så godt som blottet for fakta. Riktig nok kan det å være edru og et bestemt kroppsspråk motvirke at nettopp du blir utpekt som offer, men skjørtelengden og hjemveien har ytterst lite å si i lille Norge, og enda mindre Oslo. Overfallsvoldtekter er bare en bitteliten brøkdel av voldtektene som utføres, og festvoldtekter utført på utesteder er det heller ikke så mange av. Derimot er relasjonsvoldtekter, altså voldtekter utført av familiemedlemmer, kjærester og venner de som topper statistikken. Festvoldtekter hvor man enten har funnet et soverom på festen, eller som følge av at man har blitt med noen hjem etterpå kommer på en god andreplass.

Hvordan forsvarer man seg mot voldtekt fra en onkel eller kjæreste? Hvordan skal du kle deg anstendig for en som du ellers har kledd av deg for helt frivillig? Hvordan beskytte seg mot han som har sett deg mer eller mindre påkledd fra barnsben av? De kvinnene som har størst sjans for å bli utsatt for et overgrep er stort sett kvinner fra dysfunksjonelle hjem, kvinner med psykiske problemer, kvinner som har blitt utsatt for overgrep tidligere. De av mine venner som har opplevd overgrep har alltid opplevd dette fra noen i en eller annen form for relasjon, enten direkte eller indirekte, enten det gjelder vold eller seksuelle overgrep. Ingen har blitt utsatt for overfall. Hvordan man kan beskytte seg mot voldtekt når det er faktorer som veier langt tyngre enn skjørtelengden er for meg et mysterium.

1016754_314154088720785_195674351_n

Slike ”velmente råd” er derimot med på å legge skylden over på offeret, fremfor å plassere den der den burde være: 100% på den jævelen av en overgriper. Ved å si ”gjør ditt, gjør datt, så blir du ikke voldtatt” kan man også si ”du burde gjort ditt, du burde gjort datt” om voldtekten faktisk inntreffer. Kanskje du drakk litt mye en kveld, kanskje du tok imot en drink fra fyren som var så sjarmerende og hyggelig. Kanskje tok du på deg toppen som kun ved å bryte fysiske lover holdt ting på plass, kanskje du syntes det var litt lenge å vente 30min på bussen, at det var drøyt å måtte betale i dyre dommer for taxi og dermed tok beina fatt og trasket de 20 minuttene hjem. Vi tar alle noen dårlige valg innimellom. Enten det er å spise den sjokoladen før middag, kjøpe den altfor dyre kjolen du aldri brukte eller ta en øl for mye. Dette gjør ikke at du fortjener en voldtekt, eller at du har gjort noe som på noen måte kan forsvare eller forklare det overgriper gjorde.

Det at vi som kvinner blir servert disse helt ubrukelige rådene er smakløst og minner mer om sosial kontroll ovenfor kvinnene, og usmakelige antagelser om menn. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gått gjennom nedre Grünerløkka alene på natta i løpet av de siste tre årene (unnskyld mamma), og det har alltid gått bra, aldri en ubehagelig opplevelse. De kjipe situasjonene har alltid oppstått på nattbussen med klåfingra medpassasjerer, enten de søker min generelle bakdel eller telefonen min. Det å anta at menn ikke kan ”styre sine lyster” om de snubler over en sovende/bevisstløs jente eller en jente med heller manglende skjørtelengde er idiotisk. Jeg tror bedre om gutta, det tror jeg de fleste gjør. Da synes jeg samfunnet skal gjøre meg og andre kvinner den samme tjenesten. Ikke skrem oss fra å gå hjem alene. Ikke fortell oss hva vi skal gjøre for å unngå å bli voldtatt. Slutt å legge deler av skylden over på oss. Send heller ut et signal om at man ikke skal voldta, og legg skylden der den hører hjemme.

guro

Advertisements

6 comments

  1. Sidsel H.

    Takk for en interessant blogg. Jeg har en tanke som plager meg.
    Feminisme er et sylskarpt politisk verktøy, men jeg (som kvinne) anser den som fullstendig ubrukelig når ingen av dens talspersoner tør å ta tak i de vanskeligste sakene. Visst er likelønn et punkt på agendaen, men det er flere og mer kompliserte problemer å ta tak i enn kampen mot det såkalte patriarkiet, som i mine øyne er en marginal trussel mot kvinners frihet. Jeg kan med hånden på hjertet si at den eneste gangen jeg er oppmerksom på kjønnet mitt, er når jeg går alene hjem fra byen. Ellers har jeg de samme rettighetene, de samme mulighetene og jeg tilhører en vennekrets der kjønn er en ikke-ting. Jeg har gjort det bedre på skolen enn alle mine mannlige venner. Men når jeg går hjem om natten tar jeg meg selv i å ønske at jeg var mann. Dette er ikke bra.
    SU arrangerer feministisk selvforsvarskurs, noe som slår meg som en smule ironisk når det er moderpartiets ukritiske innvandringspolitikk som har skapt behovet i utgangspunktet. (Jeg så innlegget om å stemme for sine verdier, og jeg er enig i at abortreglementet burde få stå uendret, men det er flere alvorlige temaer som berører kvinner i årets valg.) Det er et alvorlig problem at kvinner opplever voldtekt i nære relasjoner, men det er ingen tvil om hva som virker mest hemmende på min livskvalitet av frykten for en framtidig partner og frykten for en overfallsvoldtekt. Parallelt opplever jeg som nyutdannet lærer at guttene med innvandrerbakgrunn (først og fremst fra muslimske land, dessverre) nekter å akseptere meg som autoritetsperson. Og dette er bare barn, noe som gjør meg svært trist. Samtidig burde feminister samle seg om å gi muslimske kvinner i Norge et talerør, gjøre dem synlige, ikke resignere med utsagn som: “Man kan ikke hjelpe noen som ikke vil bli hjulpet”. Bare muligheten om at det sitter en jente der ute som ikke frivillig dekker seg til, burde være nok til at alarmen går hos en ekte feminist.
    Kort sagt: Jeg sitter med en uggen følelse av at feminismen er usolidarisk, at den har forlatt dem som trenger det mest i kampen om privilegier. Og så lenge det er slik, har jeg problemer med å kalle meg feminist, selv om de fleste definisjoner ville plassere meg innenfor en slik kategori. Det hadde vært fint med en kommentar. (Og lykke til videre med en svært tankevekkende blogg.)

    • FraüLei

      Det er godt du lever så priveligert at du ikke er oppmerksom på kjønnet ditt. Men du har langt fra samme rettigheter og muligheter som menn. Det er en fin illusjon, men desverre ikke fakta. Det er en grunn til at kjønnskvotering fremdeles er nødvendig. Likelønn er ekstremt viktig for en kvinnes frihet. Økonomisk frihet = sosial frihet, og økonomi er så dominerende at det finnes kvinner som ikke går ut av voldelige forhold, for de har ikke råd. Feminismen er ikke usolidarisk, feminismen kjemper i alle land og på alle plan. Feminismen i Norge tar utgangspunkt i den norske ståa, og for majoriteten i Norge er det kampen om retten til å betemme over egen kropp (som er den viktigste vi har, ikke bare når det kommer til abort), kampen mot ufrivillig deltid og likelønn som er i sterkt fokus. Hvilken bevegelse tror du står bak alle hjelpetiltakene til innvandrerkvinner? Det er ikke en prosess som går over natta.

      Det latterlige med SUs kurs er ikke at de har det pga innvandringspolitikken, det er kvaliteten. Det er ikke mange menn som voldtar, og enda ferre av dem overfallsvoldtar. Bare fordi noen få gjør det skal ikke det gå utover alle de som må flykte fra hjem og familie. Det er ikke feminismen som er usolidarisk, det er slike holdninger. Klart det er et holdningsproblem blant enkelte innvandrergrupper, men igjen, dette jobber feminismen mot. Det er sant at du ikke kan frigjøre noen som ikke vet at de er fanget, men det jobbes med å informere innvandrerkvinner om deres rettigheter og muligheter allerede ved asylmottaket. Ting skjer ikke over natta, det er en prosess.
      – Guro

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s